Hortus Somnia, en hage av drømmer.


TronTalks er stolt av å vise denne installasjonen som Kari Steihaug lager spesielt til årets festival.

Rommet består av uferdige strikketøy og historiene bak. Et strikketøy rommer de hverdagslige hendelsene og de store dramaene i livene våre. Det er som om vi strikker historiene inn, og de sitter i trådene. Det er to personer i et strikketøy, en som strikker med en i tankene, kjæresten, barnet som skal komme, en mor, far, sønn eller datter, besteforeldre, svigerforeldre, eller ei nabojente.

Når jeg ryddet loftet og fant posene med mine uferdige strikketøy, husket jeg noe glemt. Historiene var forankret i små begynnelser og uferdige plagg, og minnene satt i kroppen. Jeg husket gleden og forventningen ved å begynne på nytt, tanken på hvor fin jeg skulle bli, jeg husket han som aldri rakk å få den mønstrede genseren før forholdet var over, og alt det som endret retning underveis. Et uferdig strikketøy er ikke noe vi viser fram, «se hva jeg ikke fikk til» er sjelden å høre. I en tid hvor perfeksjon og vellykkethet står sterkt får det ufullendte plass i en pose innerst i et skap. Sam- tidig er det fylt med minner og personlige investeringer og oppbevares ofte fra generasjon til gene- rasjon. Siden det ikke ble en ullue, en varm sokk, eller en barnevott, og fikk den rollen i noens hverdagsliv det var tiltenkt, ble det til noe annet. Strikketøyene ble til bærere og beholdere av tid og tanker, sorger og gleder, håp og drømmer.

Det handler om poesien i det uperfekte og om å gi oppmerksomhet til noe mislykket og tapt. Det er en hyllest til det ufullendte, og det som finnes blant brudd og rester.

Til Handelslagshuset på Alvdal har mange fra Nord-Østerdalen levert og delt sine historier med meg, en stor takk til hver og en av dere, og hjertelig velkommen inn! - Kari Steihaug